Jeg husker første gangen jeg skulle prøve å lage kjøkkenhage i hagen vår. Jeg hadde sett sånne fine svulmende ugrassfrie bed hos andre, og hadde lyst på det selv. Jeg valgte et område på plenen som jeg syns lå greit til for en kjøkkenhage.

Det var et sjokk. Jeg møtte veggen i form av grass. Jeg klarte å spa løs noen tjukke lag med grasstorv, men resultatet ble jo at jeg fikk et krater i plenen, siden jeg fjerna så mye. For ikke å snakke om hvor mye krefter jeg brukte.

Jeg tenkte at en jordfreser vil sikkert gjøre susen! Og kjøpte jordfreser…Selgeren forsikra meg om at den var en av de beste på markedet, og enkel å bruke. Det var neste nedtur…Jordfreseren ble prøvd et par ganger, før jeg fant ut at den var ubrukelig for meg. Jeg kunne kanskje få til å frese opp litt jord hvis jeg ba mannen min om hjelp. Og det var jo ikke sånn det skulle være.

Det gikk opp et lys for meg for noen år siden, når jeg fikk drivhus. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle dyrke i den naturlige jorda på bakken i drivhuset, men det var jo anlagt på plen. Hvordan skulle dette gå? Jeg hadde fått ett tips, og fikk skaffet meg en gammel, kassert rundballe, som  jeg fikk gratis. Så la jeg gammelt grass fra rundballen i et tjukt lag utover drivhuset. Så planta jeg i dette, planter som jeg gravde ned i jorda under det gamle grasset, og pakket grass rundt. Og det funka som bare det! Jorda under ble porøs og fin, og nesten alt av ugrass ble kvalt.

Noen år seinere har jeg lada opp til å etablere en potetåker, uten graving, traktor eller plog. Potetet er ikke glad i hønsegjødsel. Jeg vet ikke hva det er i den, men det er noen næringstoffer som gjør at poteta får skurv. Derfor måtte jeg anskaffe noe hestekompost hvis jeg skulle anlegge potetåker. Som sagt så gjort. Min venninne Renate hadde hest, og jeg kunne hente så mye jeg ville. Det var fint!

Jeg la ut komposten i et tjukt lag, ca 15 cm, rett på plenen uten noe under. Jeg visste nok at det kom til å komme ugrass gjennom, men jeg ønsket kontakt mellom komposten og jorda, og valgte å gjøre det sånn. Så brukte jeg plantepinnen og stakk store hull som jeg satt potet i, og dekket med komposten. Jeg passet på å stikke hullet så dypt at poteta ble sittende nede i den ekte jorda. Potetene ble satt med ca 30 cm mellomrom, og kanskje 40-50cm mellom radene. Jeg satt de veldig tidlig, i begynnelsen av april. Det ble jo en kald vår etter det, natt etter natt med kuldegrader, og ugrasset vokste mens potetene lå å venta under bakken. Jeg ville ikke luke noe før jeg så hvor potetene kom opp. Sånn så det ut før luking:

Dette var jo litt kjipt…Jeg så litt mørkt på det. Åssen skulle det bli noe poteter her?

Men jeg måtte i hvert fall prøve. Satte i gang og luke og brukte noen timer på det. Det ble ganske bra til slutt. Ugrasset sitter ganske løst pga komposten som ligger oppå. Beitemakken jobber iherdig, flykter unna mens jeg luker meg framover. Jorda blir løsere av dette. Ugrasset(løvetann med mer), blir brukt som hønse-og kaninmat. Resultatet ble ganske bra!

Dette er gårdens gamle tradisjonspotet, «blåpoteta». Naboen vår har vært så flink og tatt vare på den i alle år. Nå skal jeg prøve å være like flink, i årene framover. Den skal få vokse et par uker , før jeg hypper den. Det vil si at jeg legger jord, kompost eller ferskt grass rundt planten, for at ikke potetene som kommer skal bli grønne. De har nemlig lett for å legge seg litt høyt i bakken. «Blåpoteta» er ei tidlig potet, så kanskje allerede i juli har vi noen med på Bondens Marked. Det gleder vi oss til!

Dette er et førsteårs bed. Det er alltid utfordrende å etablere bedene første året. Jeg skal fylle på et godt lag med kompost etter denne sesongen, og har forventninger om at det det skal være mindre ugrass neste år. Men det krever vedlikehold. Det viktigste er å sette i gang, og lære av av erfaringene du gjør.

Gunn Elisabeth