Ikke grav!

• Endelig er det vår! På ordentlig!
  I dag har jeg begynt på det jeg har planlagt i hele vinter. Under rekonvalesensen etter operasjonen i januar, oppdaget jeg YouTube som læringsarena. Først ble jeg kjent med Charles Dowding og hans «No Dig»-markedshage. Det var veldig inspirerende. I flere år har jeg prøv å dyrke grønnsaker uten pløying og graving. Det har vært med vekslende hell…
  Etter å ha fulgt med på Dowding sine undervisningsprogrammer, gikk det et lys opp for meg – ugrass er jordas reaksjon på graving. Så derfor: Hvis du ikke graver i jorda blir det mindre ugrass og definitivt mindre arbeid. Jeg skjønner at grunnen til at jeg har vært så plaget med ugrass, er at jeg ikke har klart å la være å grave – og og at jeg ikke har hatt ordentlig markdekke. Dekk til jorda!
  Så hvordan planter og sår man i en hage når man ikke pløyer?
  Du er avhengig av kompost. Mye kompost. Men det er til gjengjeld nesten det eneste du trenger, i tillegg til frø og såvarer. Det er flott med kompostert husdyrgjødsel, men det kan også være plantebaser kompost. Å lage komposten er et studie i seg selv, som jeg ikke skal skrive om her.
  Sånn gjør du:
  • Finn et sted du vil ha bedet ditt.
  • Legg avispapir eller papp på bakken i bedets ønska størrelse.
  • Legg på 15 cm god kompost.
  • Det er praktisk å ha noe å støtte opp komposten med. Jeg bruker gangstier av treflis som støtte. Du kan jo også bruke planker eller pallekarmer.
  • Plant det du vil rett i komposten, gjerne med en plantepinne(dibber), det vil si en spiss pinne som du stikker hull i komposten med. Ikke hør på de som sier at du ikke kan så i kompost, for det er ikke sant.
  • Kanskje har du sådd litt inne på forhånd? Det er ikke så vanlig å forkultivere gulrøtter og reddik, men det er faktisk ganske lurt. Da slipper du å tynne og bruker færre frø. Så ca 3-6 frø i hver lille hull i såbrettet ditt. Da kan du så veldig mange planter i lite jord. Plant ut disse små spirebuntene fra hvert hull i såbrettet, uten å ta småplantene fra hverandre, sånn at de kan vokse som en bukett. Plantene trives med dette, og du får plass til mange planter på lite areal. Google «multisowing» hvis du er i tvil om hva jeg mener. Plant gjerne reddiker sammen med gulrot for eksempel, annenhver rad. Da høster du reddikene før gulrota trenger mer plass.
  • Nå venter du på at det skal begynne å gro. Siden det er første året du dyrker grønnsaker på dette stedet, kan det være litt mer arbeidskrevende enn et etablert bed. Luk bort ugrass som dukker opp, noe er det jo alltids.
  • Når du høster noe, planter du noe nytt, helt ut i august kan du plante salat, spinat, reddiker og lignende.
  • Pappen eller papiret under komposten vil bli brutt ned, og i denne prosessen vil jordorganismene(edafonet) begynne å etablere forbindelser med organismene i komposten du har lagt ut. Disse organismene vil sørge for å viderebringe næring til plantene dine.
  • Neste år legger du ut et nytt lag med kompost, ca 10 cm. Nå trenger du naturligvis ikke papp under, og deretter sår du i komposten. På denne måten trenger du ikke å tenke på å bytte voksested/vekstskifte, for du dyrker over og oppå for hvert år som går.

Kanskje du spør deg hva som er poenget med å dyrke på denne måten?
Svaret er tredelt.
For det første er dette en måte å dyrke på som krever lite arbeid og lite utstyr. Siden ugrass-vekstimpulsene ikke blir stimulert, blir det mindre og mindre luking for hvert år. En forutsetning for dette er at bedene ikke blir flyttet på, og at du fjerner ugrasset fortløpende.
Det andre viktige poenget er at det er ekstrem klimavennlig og kan blir landbrukets løsning på klimakrisa hvis prinsippene blir overført til storskala landbruk. Jorda slipper ut karbon og CO2 hver gang man pløyer og graver i jorda. Men denne metoden gjør man det motsatte, man binder karbonet i jorda.
For det tredje: Metoden har også potensiale til å produsere mye mer pr kvadratmeter en traktorjordbruk, siden du ikke trenger å sette av jord til kjøring og ikke får problemer med jordpakking. Du kan gjøre det, på din egen plen. Ingen grunn til å vente.
Ok, jeg innrømmer det – dette ble nok en blogg av det tørre slaget!
Men jeg digger det.
For inspirasjon tilpasset vårt klima, anbefaler jeg Ridgedale Permaculture og Richard Perkins sine undervisningsprogrammer på YouTube. De har en høytintensiv og inntektsbringende markedshage i Sverige. Se hva de få til med bare et par dekar jord! En ny verden åpner seg, og den er vakker!
Det jeg har gjort i dag?
Jeg har etablert de første radene av flere planlagte rader med kompost. Mellom radene med kompost har jeg anlagt gangstier med treflis. Så har jeg har sådd bondebønner med plantepinnen og planta forspira reddiker i grupper på ca 5 og 5 mellom bønnene. Reddikene tåler frost, og bondebønnene(favabønner) er de eneste bønnene som kan såes i kald jord. Dette blir bra!

multisowing