Å planlegge en grønnsakshage er en fin vinteraktivitet. Når ting er litt roligere ute, har man tid til å gjøre sånne ting man ikke har tid til når man bare har tid til å gjøre det viktigste hele tiden. I januar i år opererte jeg hånda mi, og fikk derfor ekstra god tid til å planlegge.

Nå er det tid for å oppsummere årets produksjon. Hva er jeg fornøyd med? Hva har jeg lært? hva må jeg absolutt anskaffe meg til neste sesong? Hva vil jeg ha mer av, og hva kan jeg eventuelt kutte ut?

Det som jeg er helt sikker på, er at grønnkål og mangold er de grønnsakene jeg har solgt mest av. Hvorfor det? De er jo grønnsaker som de fleste ikke bruker så mye av? Jo, grunnen til at det er de grønnsakene jeg har solgt mest av, er at det er grønnsaker som står der hele sesongen, og som vi bare høster blader av etter hvert som kundene bestiller. I tillegg tåler de en del frost, så når den første frosten kom i slutten av september, da blir de egentlig bare finere og bedre.

Salat plantet jeg veldig mye av rundt 1.mai. Jeg ble veldig fornøyd med den. Jeg plantet ca 50% i polytunellen, og 50% ute. Men likevel; den må jeg ha mindre av til neste år. Den må selges i løpet av noen få uker, og selv om de modner på forskjellig tidspunkt de som er ute og inne, ble det noe svinn på salaten.

Sukkererter skal jeg ha minst dobbelt så mye av neste år. Det er en av de tidligste og mest populære grønnsakene.

Så var det det med å så og plante nytt hele sommeren da? Hvis jeg hadde sådd ny salat sånn ca 1.juni, og så igjen 1.august? Ja, det vet jeg hadde vært lurt, men der strakk altså ikke min energi til. Noen lærdommer skal man trekke, også på hvem man selv er, og jeg er veldig dårlig til å finne fram frøpakka midt på sommeren.

Stangselleri planta jeg tidlig, både inne i drivhus og ute. Den står fremdeles fin.

Rosenkål, mangold, purre, knollselleri og forskjellige typer grønnkål står fint i hagen nå. Jeg planta de stort sett i mai, så de har lagt beslag på jorda hele sommeren. Jeg kunne nok heller ha planta flere tidlige grønnsaker, høsta, og så planta  noen av disse seine grønnsakene. Tilveksten er jo ikke så stor nå, men mange ville nok bli overrasket over å se og erfare hvor seint man kan plante kålplanter og salater, og hvor godt de trives og vokser i lave temperaturer.

Noe jeg har savna i sommer, er en plenklipper med oppsamler. Plenklipp er jo det beste ugrassdekke som fins. Det gjødsler samtidig jorda, ved å gi næring til sopp og bakterier som igjen hjelper plantene med næringstilførselen. For oss som driver uten å pløye, det som kalles regenerativt, evt permakultur, er det veldig viktig å ha noen triks i boka for på kvele ugrass. Jorda lagrer store mengder karbon på denne måten, og karbon(planter, liv, døde organismer) i jorda øker jordfruktbarheten i stor grad.

Det er mange som vil ha en bit av grønnsakene våre. Høner, ender og gjess tar seg rett som det er en tur innom grønnsakshagen. Om våren,  når åkeren er nyplanta, må disse dyrene for en hver pris holdes ute!  Etter hvert kan de ikke gjøre like stor skade. De er med å begrense skadeinsekter, men de vil også spise litt av grønnsakene. Det velger jeg å tåle, fordi jeg tenker at de gir det tilbake i form av egg, kjøtt og mindre insekter og snegler.

I dag er det reko-utlering i Kristiansand. Jeg har høsta grønnkål og mangold til utleveringen. Reko-ring er perfekt for salg av grønnsaker. For meg representerer hver grønnsak stor verdi. Når jeg selger de gjennom reko-ring, kan jeg høste bare det som allerede er bestilt. Det betyr tilnærmet null svinn.

Jeg har en del grønnsaker igjen i hagen, og håper jeg får tid til å høste for å ta med på et Bondens Marked nå før jul. Det er jo mye som skal falle på plass nå, og vi har mye arbeid med å etiketter og tagge eplemostflasker nå i julesalget. Bedrifter og private bestiller julegaver. Alt tar tid, men det hadde vært fint å komme med rosenkål, stangselleri, jordskokk, mangold og grønnkål på Bondens Marked, som en siste framvisning av dennes sesongens markens grøde. Håper jeg får det til!

 

Innlegget er skrevet av Gunn Elisabeth Slettene, 3.12.20