En dag i en mikro-småbrukers hverdag kan være kjedelig. Jobbe hjemme, du gidder ikke ta på deg reint tøy om morraen, fordi du vet du er skitten etter de første 5 minutter ute på åpningsrunden for dyra. Kanskje flere dager i strekk uten å snakke med andre enn familien.

Noen dager , spesielt i det siste, kan være riktig så glamorøse. Som i går. Selv om vi står midt oppi høysesong for mosting, valgte vi å reise både Geir og jeg for å levere varer til restauranten Under på Lindesnes. Geir og jeg jobber ikke så mye sammen, fordi vi gjør forskjellige oppgaver på gården og syns det blir mest effektivt sånn. Men nå bestemte vi oss for at vi begge skulle ta turen. Vi snakker mye underveis, noe som selvfølgelig er nyttig. Noen stopp underveis, det er alltid mange ærender som kombineres. Levere henger til grisemat hos en bonde, kjøpe gaveposer til flasker på Noregros, ringe kemneren for å spørre om hvorfor jeg blir bombardert med skatteregninger, også videre., og så videre.

Vel framme på Under.

Vi drar med oss det store gresskaret de har bestilt, inn i restauranten for fotoshoot. Flere grupper med folk er i gang for å forberede dagens bordsetting. Kan du gjette hva dette er?

Dette er fermenterte jordbær-kart. De skal tydeligvis inngå i en av dagens retter. Jordbærene kommer fra Mjåland Gård i Marnadal, en av våre økologiske kollegaer.

Det er dette som er gøy med å jobbe sammen med en partner som Under. De fleste ville kanskje forvente at en av verdens mest anerkjente restauranter serverte de flotteste, røde jordbærene. Men nei. De jobber ikke langs den skalaen. De har skapt sitt eget utrykk, og setter sin ære i å åpne smaksuniverset av ukjente smaker for folk.

Hos oss har de bestilt brennesle og små solbærblader, sistnevnte faktisk 20kg!!! Jeg må legge til å det klarte vi ikke. Jeg tror verken de på Under eller jeg, klarte å forestille oss hvor mye 20kg solbbærblader er.  Så vi klarte å hale nesten 2 kg små, perfekte solbærblader ut av de 40 buskene våre.

Under har et flott team av mennesker fra hele verden som jobber hos dem. Men uttrykket er definitivt skandinavisk. Her er ingen gull og glitter. bare diskre kvalitet. Ingen snobbethet eller french cuisine. Det er jeg glad for, for da blir jeg bare nervøs.

Nicolai som er kjøkkensjef, har jeg fulgt i en årrekke.

Det begynte med at jeg dyrket gressløk til gressløkolje som han produserte. Jeg tror ikke han har tid til det lenger.

Etter at gresskar og Filippa eplemost er levert ved testkjøkkenet på Lindesnes Havhotell, der de har lager, går veien videre. Vi skal til Vennesla for å beskjære gamle Filippa epletrær, som trenger litt foryngelse hvis de skal fortsette å bære framover.

Det blir en del kvist som må tas hånd om.

‘Dagen avsluttes med hønsestell, pakking av egg og lukkerunde for dyra.

Jeg er faktisk mektig irritert over de j…. hønene som ikke vil vagle seg inne, men som sittert rundt i trærne sånn at jeg må springe rundt å jage de ned og rundt drivhuset, for at de etter 8 runder rundt drivhuset, finner ut at de kan gå inn å vagle seg der de skal!

Puh! Godt å ta kvelden, sovner kl 22.

https://slettenehage.no/produkt/filippa-eplemost-3-liters-pose-med-tappetut/

 

Skrevet av Gunn Elisabeth