Jeg er veldig glad i dyr som lever på menneskets etterlatenskaper. Den følelsen… å gi noen søppel og få mat tilbake…herlig!
De siste åra har vi hatt sommergriser her på Slettene. Eller rettere sagt høstgriser. Idéen er å fore dem mest mulig på avfall fra eplemostproduksjonen. Det har fungert veldig fint. Tørrstoffet som er igjen etter mosting av eplene er ikke det beste grisene vet, men hvis vi krydrer med litt knekkegg, og et par never med kyllingfor, og utgått melk, går det ned med liv og lyst. Coop Extra på Birkeland og Herefoss Mat har litt matavfall som grisene våre kan gjøre seg nytte av. Poteter hentes hos lokale bønder. Aller best blir det hvis vi koker potetene og grønnsakene. Folk skulle bare visst hvor mye bananer og druer som kastes her til lands! Godt det kan brukes til noe i hvert fall.
Grisen er som høna et av det dyrene som er blitt mest utnyttet i industriell produksjon. Effektive produksjonslinjer med betonggulv og båser er egentlig ganske naturstridig for en gris. Jeg blir fylt av ærefrykt over grisens kraft hver gang jeg ser de pløye den tilsynelatende bløte nesa ned i grasstorva. Som om de skulle være en plog lagd av jern. I høst så jeg at de nesten klatret opp i hasselrondene etter nøtter. De spiser lauv, grass, røtter og insekter. Jeg har ikke noe langt forhold til gris, men etter de årene vi har hatt gris, sitter jeg igjen med en bestemt følelse av at å holde gris på betong eller annet fast gulv, er feil.
Det er vanskelig å være prinsipiell, vi spiser vanlig gris her i huset også. Men vi gir likevel vårt lille bidrag til at færre griser holdes inne og på bås, med å ha våre lykkelige utegriser. Det kan være en prøvelse av og til. De er veldig smarte. Spesielt hvis de er sultne.
Heldigvis sover de veldig mye når de er mette, så i tillegg til et strømgjerde som jevnlig ettersees, er «mye mat» strategien for å holde de på rett side av gjerdet.
Grisene våre er ikke så veldig gamle enda, de er et par måneder og lever livets glade dager, med sol, gjørmebad og oppdagelsesferd i skogen som jeg kalte «jungelen» når jeg var lita jente.
I august vil de begynne å bli store og matbehovet øker samtidig som vi setter i gang med eplemostproduksjonen. Det passer fint, for det går noen titalls tonn med epler gjennom produksjonen her, så epletørrstoff blir det mye av.
Hvis du syns det høres ut som grisene våre har det godt, kan du få kjøpt gris i stykningsdeler av oss i november. De vil legges ut i Reko-ringen i Arendal og Kristiansand. Til gjengjeld lover vi deg et fantastisk godt kjøtt som smaker bedre enn det du er vant med fra butikken.
Gunn Elisabeth
